Omsorgmassasje i eldreomsorgen og institusjoner.
Dagens sykehjem er oppfordret til å ta i bruk ny teknologi og utvide grensene for omsorg og pleie slik denne er definert i helselovgivningen. (Kilde er kgl. res. 27.06.2003 Forskrift)
Forskriften skal bidra til å sikre at personer som mottar pleie- og omsorg i institusjon etter kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven, får ivaretatt sine grunnleggende behov med respekt for det enkelte menneskets selvbestemmelsesrett, egenverd og livsførsel.
Institusjonsbeboere får i vårt velferdssamfunn ikke alltid del i den velferden og de nye tiltakene som kan ligge i begrepet «god omsorg». Det er heller slik at «nødvendig pleie- og omsorg» blir det optimale i en travel institusjonshverdag.
Omsorgmassasje er at nytt begrep innen den vanlige klassiske massasje form. Omsorgmassasje tar i utgangspunktet ikke bare hensyn til muskulære plager, men først og fremst på menneskets egen psyke, som igjen påvirker kroppen blant annet i musklene. Men det er ikke bare psyken som påvirker kroppen, men kroppen påvirker også psyken i langt større grad enn det vi tidligere har vært klar over.
Massasje er noe som vi alle benytter oss av helt naturlig i hverdagslivet. Når man har vondt et sted masserer vi instinkt-vis det ømme stedet. Når et barn har slått seg klapper man det, eller legger hånden på det vonde stedet. Den som er lei seg får en trøst eller klem. Mennesket er avhengig av å komme i berøring med andre. Det som hittil ikke har vært berørt og tatt hensyn til, er de psykiske positive konsekvensene ved massasje. Det vil utvikle seg et tillitsforhold mellom hvert enkelt menneske, dette gjør at man bygger opp respekt og tillit for hverandre, samt at et medmenneskelig forhold forsterkes.
Omsorgmassasje i eldreomsorgen:
Menneskets aldringsprosess kan oppleves ofte som en stor negativ belastning, både psykisk og fysisk. Ikke bare det at kroppen eldes og fysiske funksjoner blir dårligere, men livssituasjonen endres også betraktelig. Fra å være aktivt med i samfunnet, i jobb, i familien, føler man at man blir satt utenfor alt dette. Det å bli gammel i dag er ikke det samme som tidligere. Før var det «kjernefamilien» som var i sentrum, og man hadde slektstrær som kunne vises langt tilbake i tid. I dag har slektstrærne blitt til lange kryp busker. De eldre ble respektert i en langt større grad enn i dag og ble godt ivaretatt, det var de som var klokest og hadde lang livserfaring.
Eldre som i dag bor på institusjon, eller er alene, kan ofte føle seg fremmed i den verden de lever i. De er vokst opp i en helt annen tid og kultur, verden så annerledes ut, det var helt andre krav og problemstillinger som gjaldt da. For ikke å nevne dagens teknologi som har kommet langt og blitt endel av vår hverdag, er dette er ofte totalt fremmed og skremmende for mange eldre i dag. De kjenner seg ikke igjen og har mer eller mindre kapitulert!
Med aldringen følger også ofte ensomhet følelsen. Fra å tilhøre en flokk, (vi mennesker er utpregete flokkdyr), familien, jobben, foreningen, osv. så sitter plutselig vi igjen mer eller mindre alene. Venner, ektefeller faller bort og slutten nærmer seg med stormskritt. Hvor positivt er dette??
Det viser seg imidlertid at det viktigeste og mest fremtredende endringen og savnet på livskvalitet er nærhet, medmenneskelighet og omsorg. Ikke nødvendigvis flokken som blir borte, men det å føle at noen bryr seg, og at man ikke er bortglemt.
Omsorgmassasje for institusjoner og langtidspleiende:
Det å bli langtids pleiende og havne på institusjoner er ofte en traumatisk og negativ opplevelse for mange mennesker. Det er mange forskjellige årsaker til at mennesker blir langtidspleiende og noen må bo på institusjoner. Det er ikke bare den psykiske utfordringen, men diagnosen/sykdommen som også kan være vanskelig å leve med. Mange diagnoser/sykdommer har i tillegg mange bi-virkninger som igjen virker inn på kroppen og psyken.
Opplæring av Omsorgsmassørene.
Opplæring/kursing av helsepersonalet har bestått av teori og praksis. Det er viktig at berøringen/massasjen i tillegg til å gi nærhet, oppmerksomhet og medmenneskelighet, også utføres på et høyt faglig fysikalsk nivå. De har fått undervisning i anatomi, forskjellige massasjeteknikker og metoder, massasjens effekt, den muskulære påvirkningen av psyken, psykens påvirkning av musklene, den medmenneskelige og omsorg prosessen, og ikke minst hvordan massasjen kan utføres på sengeliggende, rullestol, sittende og liggende. Det har også blitt opplæring i noe filosofi/psykologi vedr. aldringsprosessen i mennesket.
Dokumentasjon:
Vi bruker Gerica som dokumentasjonsprogram. Vi har et eget punkt som heter Omsorgsmassasje. Vi har skrevet opp på hver pasient hvor den enkelte skal få utført massasjen. Vi dokumenterer utfra disse. Leder sjekker fortløpende dokumentasjonen. Målsettingen har vært å registrere eventuell endringer i livskvalitet, blodsirkulasjon, fysisk bevegelse, søvn og søvnkvalitet, hudkvalitet, oppmerksomhet/våkenhet og bruk av medikamenter. Det har blitt utført full registrering og dokumentasjon i hele perioden pr. beboer.
Før oppstart av Omsorgsmassasjen er alle pasientene blitt vurdert av institusjonslegen og fysioterapeuten til å kunne delta.
Hvordan få til Omsorgsmassasjen i den daglige driften i avdelingen.
Vi hadde et Informasjonsmøte med personalet inkludert fysioterapeuten angående Omsorgmassasje, Institusjonsleder var også tilstede.
Det er viktig at avdelingsleder er med i prosjektet. Vi har gjort det slik at leder har skrevet i dagboka / arbeidsboka hvem som skal få massasje og hvem som skal utføre denne. Så blir det lest opp på morgenmøtet og blir da en del av dagsprogrammet. Omsorgsmassørene har i stor grad blitt fritatt for oppgaver som skyllerom, kjøkkentjeneste og lintøyrom. I starten var det kanskje ikke helt greit for resten av personalgruppa, men ettersom vi har sett resultater og fått tilbakemeldinger fra pasientene har det vært lettere. De har etter hvert sett effekten av massasjen og nå er det flere som ønsker å få kurset i Omsorgsmassasje. Det vil også gjøre det lettere å få massasjen inn i den daglige omsorg og pleie til den enkelte pasient.
Vi har brukt en ukes oversikt som viser hvilke pasientene som skal få massasje til hvilket tidspunkt. Dette for å gjøre det lettere mht. å beholde kontinuitet i hvor mange ganger hver pasient får utført massasje. Det er kun en veileder, for det er ikke alltid at pasienten vil eller det passer for, og det kan skje uforutsette ting i avdelingen. Leder justerer lista daglig og endrer underveis.
Det har i perioder vært innvendinger fra andre i personalgruppa at omsorgsmassørene ikke gjør jobb på lik linje som de andre. Dette kan oppleves som ubehagelig av de som skal utføre massasjen. I starten måtte leder trygge dem på at de skulle utføre oppgaven og overse protester fra de andre. Dette har bedret seg etter hvert som alle ser hvor fornøyde pasientene er.
Hvordan Omsorgsmassørene har opplevd å være en del av forprosjektet.
De opplever god kontakt med pasientene og får mye positive tilbakemeldinger fra dem. De ser at det gjør en stor forskjell hos pasienten, fysisk og ikke minst psykisk. Det oppleves av noen at de får et spesielt bånd til de pasientene de gir massasje, og får en ekstra godhet for pasienten. Det oppleves også at pasientene føler trygghet og blir godt kjent med personalet som utfører massasjen. Derfor ser de fleste viktigheten at det i størst mulig grad at pasientene får massasje av den samme pleier i størst mulig grad. Dermed blir det også lettere å se evt. forandringer og bedring hos pasientene. Personalet føler virkelig at de har gjort en forskjell for pasientene som de ellers ikke har fått gjort.
Det er også noen utfordringer å delta i et slikt prosjekt. Det kan noen ganger være tungt å gi omsorgsmassasje dersom man ikke er helt konsentrert eller har ekstra overskudd den dagen massasjen skal finne sted. Det kan skje uforutsette ting som gjør at man ikke får til å gi massasje. Til tider kan det være upopulært hos de andre i arbeidsgruppa, da de må ta andre oppgaver som skyllerom, kjøkken tjeneste osv. Denne holdningen jobbes det kontinuerlig med i avdelingen.
Alt i alt er de 11 som har fått kurs i Omsorgsmassasje veldig fornøyd med resultatene og vil fortsette arbeidet i avdelingen. Det er positivt oppsiktsvekkende, da de mener at deres oppgaver i avdelingen er mer i tråd med deres egen forståelse av «god omsorg». Pasientene får personalets fokus på en bedre måte. De får mer kontakt ved berøring, og de får økt bevegelighet og livsmestring gjennom dette prosjektet.
Fysioterapeuten tilknyttet avdelingen er positiv til Omsorgsmassasje.
Hun har fra en pasient fått høre at hun synes massasjen er bedre enn trening. Fysioterapeuten kan se på pasientens ansiktsuttrykk under trening, at hun ikke lenger har så store smerter som tidligere! Pasienten gir også uttrykk for dette. Andre pasienter som hun trener med sier at de har fått økt varmefølelse i beina.
Fysioterapeuten mener at omsorgsmassasjen helt klart er et flott tilskudd i behandlingen av pasientene.
Målsetting for Prosjektet :
Smerter/ medikamentbruk.
Det er en klar tendens til mindre behov for smertestillende medikamenter etter at massasjen ble innført på avdelingen.
Økt Livskvalitet:
Alle pasientene er generelt mer fornøyd. De etterspør massasje, gir uttrykk for at det er avslappende og gir velvære. Spesielt en pasient ser vi har fått en annen holdning Hun virker mer glad og selvsikker og deltar mer sosialt enn tidligere. Hun gjør dette for sin egen del.
Flere pasienter har informert sine pårørende om omsorgsmassasjen og tilbakemeldingene er bare positive.
Bedret blodsirkulasjon:
Flere gir uttrykk for økt varmefølelse, spesielt i hender og føtter. Noen sier at varmen varer til neste dag. Noen har hatt effekt på den måten at de har fått bedret søvnen grunnet mindre urolige bein.
En gevinst kan være at huden holder seg hel og får bedret blodsirkulasjon, dette kan igjen føre til mindre sår hos pasientene. Dette har vi sett hos en pasient.
Bli sett, få en til en kontakt:
Alle pasientene er veldig fornøyd med en til en kontakt. Foruten berøring oppleves det som en fin anledning til den gode samtalen. Dette gjelder både for pasient og pleier. Man blir kjent på en annen måte. Det oppleves som positiv, gjensidig kontakt.
Mykere hud:
Det oppleves at pasientene generelt har myk og fin hud. Ved bruk av oljen og Massasje kan det også forebygge tørr hud og sårdannelse.
Bedret bevegelse:
Noen pasienter har sagt at de har fått bedret bevegelse. En sier at det er lettere å gå når bein og føtter er varme etter massasjen.
Bedret søvnkvalitet:
Dette har vi spesielt sett hos de av pasientene som har vært plaget av urolige bein på natta.
Vårt ønske og målsetting, er å kunne få gi noe tilbake til vår foreldre generasjon, og at dette kan bli en offentlig tilleggsutdannelse for helsepersonell som jobber i eldre omsorgen/geriatri og hjemmetjenesten.
Vi presenterte dette 24.11.2016. for Kommunaldirektør for helse og omsorg i Nøtterøy kommune, Hilde Kari Maugesten, sitat:
Prosjektet med Omsorgmassasje er både genialt og profesjonelt!
Med dette menes det geniale er at det ikke bare er positivt for brukere/pasienter i institusjonen, men også for pleierne som utfører dette. Vinn, vinn situasjon!
Omsorg massasjen kan komme raskt i gang!
Det profesjonelle med dette er at det ligger et krav at kun kvalifiserte helsefagarbeidere må ha min. 2 års erfaring innen en institusjon!
Det viste seg etter endt prøveperiode på 3 mnd. hvor utrolig positivt litt medmenneskelighet, nærhet og kvalifisert omsorg massasje kan gjøre for våre eldre. Dette er det minste vi kan gjøre.
Det fortjener de!!